DrivkraftAktuelt

Foreslåtte endringer i arveloven

15. januar 2019 ble det avholdt høring om Justis- og beredskapsdepartementets forslag til ny lov om arv og dødsboskifte.

Av Lars Fossedal | Advokat | +47 454 14 020 | EY Tønsberg

Justiskomiteen skal innen 9. april 2019 avgi sin innstilling som grunnlag for behandling i Stortinget. Det er foreslått å videreføre de mest sentrale prinsippene i gjeldende lovverk om arveregler, men enkelte endringer antas å få stor betydning. Nedenfor er et utvalg av de mest sentrale endringsforslagene.

  • Grensen for hva en arvelater er forpliktet til å gi hvert barn (pliktdelen) øker fra en million kroner til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp. Per i dag utgjør dette om lag MNOK 2,4. Utgangspunktet om at barn har krav på 2/3 av arvelaters formue forblir uendret.
  • I testamentet gis arvelater muligheten til å råde over eiendeler som har høyere verdi enn den tilgodesette arvingens del av samlet arv. Den någjeldende arvelov avskjærer arvelaters mulighet til å testamentere bort eiendeler som har høyere verdi enn den tilgodesette arvings pliktdelsarv.
  • Reglene om avkall på fremtidig arv og avslag på falt arv endres.

Hva innebærer endringene?

Arvelater gis mindre handlingsrom hva gjelder forskjellsbehandling av livsarvinger samt til å tilgodese andre enn personkretsen som er arvinger i medhold av loven. Regelforslaget er en konsekvens av et ønske om å styrke den reelle beskyttelsen av barnas pliktdelsarv også i dødsbo av en viss størrelse.

Departementet foreslår at arvelater i testamentet skal gi anledning til å råde over eiendeler som griper inn i pliktdelsarven, omtalt som avvikling av det gjenstandsmessige pliktdelsvernet. Dette vil føre til at arvelateren i testamentet kan gi en livsarving rett til å arve en eiendel av større verdi enn arvingens arv, under forutsetning om at arvingen betaler det gjenværende beløpet til dødsboet. Regelen vil gi arvelateren en betydelig utvidet adgang til å fordele sine eiendeler mellom arvingene.

Lovforslaget inneholder en samlet regulering av avkall og avslag på arv. Etter den foreslåtte bestemmelsen har en arving gitt avkall på arv kun dersom vedkommende dør før arvelater. Følgen blir at den som gir avkall på arv ikke kan utpeke hvem som skal ta arv i hans sted, men at arven automatisk går til den avkallsgivende arvings arvinger etter loven.

Aktuelle tiltak som følge av de foreslåtte lovendringene:

  • Gjennomgå gjelds- og formuessituasjonen og kartlegge hvordan et fremtidig arveoppgjør vil bli gjennomført etter endring av arveloven.
  • Ta stilling til i hvilket omfang en ønsker å gjøre endringer som avviker fra lovens normalordninger, både med hensyn til fordeling av verdier og fordeling av enkeltgjenstander.
  • Gjennomgå eventuelle inngåtte testamenter for å avklare om utvidelsen av pliktdelsarven medfører at testamentet ikke kan gjøres gjeldende etter sitt innhold.

For mer informasjon, kontakt Lars Fossedal